1. uke i det alminnelige kirkeår, onsdag (år 2)
Fra Liturgisk ressursbank
Messens tekster
Disse messetekstene er maskinelt generert basert på generelle retningslinjer for det liturgiske år, og er ennå ikke gjennomgått manuelt og godkjent av Norsk Katolsk Bisperåd.
Inngangsvers
Syndsbekjennelse
Kyrie eleison
Kirkebønn
1. lesning
I de dager gjorde gutten Samuel tjeneste for Herren, og Eli hadde tilsyn med ham. I de dager kom det sjelden ord fra Herren, og av syner var det få. Så var det en gang Eli lå inne på sitt rom. Øynene hans hadde begynt å svekkes, så han ikke kunne se godt. Guds lampe var ennå ikke sluknet, og Samuel lå i Herrens tempel, der Guds paktkiste stod. Da ropte Herren på Samuel. Han svarte: "Ja, her er jeg," og løp inn til Eli og sa: "Her er jeg; du ropte på meg." Men Eli sa: "Nei, jeg ropte ikke på deg. Gå og legg deg igjen!" Så gikk han og la seg. Da ropte Herren en gang til: "Samuel!" Og Samuel stod opp og gikk inn til Eli. "Her er jeg," sa han; "du ropte på meg." Men Eli svarte: "Nei, jeg ropte ikke, gutten min. Gå tilbake og legg deg!" Samuel kjente ikke Herren, for Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham. Så ropte Herren for tredje gang på Samuel. Han stod opp og gikk inn til Eli. "Her er jeg," sa han; "du ropte på meg." Da skjønte Eli at det var Herren som ropte på gutten. Derfor sa han til Samuel: "Gå og legg deg! Og hvis han roper på deg igjen, skal du svare: Tal Herre, din tjener hører!" Så gikk Samuel og la seg på sin plass.
Da kom Herren og stilte seg foran ham. Han ropte som før: "Samuel, Samuel!" og Samuel svarte: "Tal Herre, din tjener hører!" Så vokste Samuel opp. Herren var med ham og lot ikke noen av hans ord falle maktesløse til jorden. Da skjønte hele Israel fra Dan til Be'ersjeva at Samuel var betrodd å være profet for Herren. Herren fortsatte med å vise seg i Sjilo; der åpenbarte Herren seg for Samuel gjennom sitt ord. Og det Samuel sa, gikk ut til hele folket.
Responsoriesalme
Omkved: Herre, se jeg kommer for å gjøre din vilje.
Jeg ventet og håpet på Herren, han bøyde seg til meg og hørte mitt rop. Salig den mann som setter sin lit til Herren, som ikke slår lag med de hovmodige, med dem som faller fra i løgn.
Offer og gaver ønsker du ikke, du har åpnet mitt øre. Brennoffer og sonoffer krever du ikke. Da sa jeg: Se, her kommer jeg.
I bokrullen blir det sagt om meg at jeg skal gjøre din vilje. Min Gud, jeg elsker din lov fra dypet av mitt hjerte. Jeg forkynte Herrens rettferd i den store forsamling. Se, jeg tiet ikke, det vet du, Herre.
Evangelievers
Halleluja. Mine får hører min stemme, sier Herren. Jeg kjenner dem og de følger meg. Halleluja.
Evangelium
På den tid gikk Jesus fra synagogen over i Simons og Andreas' hus, sammen med Jakob og Johannes. Der lå Simons svigermor til sengs i feber. Dette fortalte de til Jesus, og han gikk hen, tok henne ved hånden og reiste henne opp, - og dermed slapp feberen henne. Siden gikk hun og stelte for dem. Senere, da det var blitt aften og solen var gått ned, bar de til ham alle de syke og besatte, så hele byen til sist var forsamlet utenfor inngangsdøren. Og han helbredet en mengde folk med alle slags sykdommer, og drev ut mange demoner, men tillot dem ikke å tale, for de visste hvem han var. Tidlig neste morgen, lenge før det lysnet, stod han opp og gikk ut til et ensomt sted for å be. Simon og de andre gav seg ut på leting efter ham, og de fant ham igjen og sa til ham: "Alle leter efter deg!" Han svarte: "La oss gå videre til de andre byene her omkring, for at jeg kan forkynne også der. For det er derfor jeg er kommet hit." Så gikk han avsted og forkynte i synagogene over hele Galilea, og drev ut demoner.
Forbønner
Bønn over offergavene
Prefasjon
Sanctus
Den eukaristiske bønn
Troens mysterium
Alternativt:
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.
