12. uke i det alminnelige kirkeår, fredag (år 2)

Fra Liturgisk ressursbank

Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Messens tekster

Disse messetekstene er maskinelt generert basert på generelle retningslinjer for det liturgiske år, og er ennå ikke gjennomgått manuelt og godkjent av Norsk Katolsk Bisperåd.

Inngangsvers

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

1. lesning

2 Kong 25,1-12

I kong Sidkias niende regjeringsår, på den tiende dag i den tiende måned, kom Nebukadnesar, kongen i Babylonia, til Jerusalem med hele sin hær. Han beleiret byen, og de reiste en voll rundt omkring den. De holdt byen omringet til kong Sidkias ellevte regjeringsår. Men på den niende dag i den fjerde måned var hungersnøden hard i Jerusalem; folket i landet hadde ikke mer brød. Da ble det brutt hull i bymuren. Alle krigsfolkene flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene like ved kongens have, mens kaldeerne lå rundt omkring byen. Kongen tok veien bortover mot ødemarken. Men kaldeernes hær satte efter ham og nådde ham igjen på moene ved Jeriko. Da hadde hele hans hær flyktet fra ham og var spredt. Kaldeerne grep kongen, førte ham opp til Babels konge i Ribla og fikk ham dømt. De drepte Sidkias sønner mens han så på, og ham selv blindet de. Så bandt de ham med to kobberlenker og førte ham til Babylonia. Den syvende dag i den femte måned - det var i babylonerkongen Nebukadnesars nittende regjeringsår - kom en tjenestemann fra kongen i Babylonia til Jerusalem. Mannen het Nebusaradan og var sjef for livvakten. Han brente opp Herrens hus og kongsgården. Alle hus i Jerusalem brente han opp - også dem som hørte stormennene til. Hele hæren av kaldeere som sjefen for livvakten hadde med seg, rev ned murene omkring Jerusalem. Så førte Nebusaradan, sjefen for livvakten, bort resten av folket, dem som var blitt igjen i byen. Det samme gjorde han med dem som hadde falt fra og var gått over til Babels konge, og med resten av hopen. Bare noen av de ringeste i landet lot han bli igjen til å arbeide i vingårdene og på åkrene.

Responsoriesalme

Sal 136 (137)

Omkved: Ved Babylons floder lengtet vi mot Sion.

Ved Babylons floder satt vi og gråt mens vi tenkte på Sion. I piletrærne langs elven hengte vi våre harper.

De som hadde tatt oss til fange, ba oss om å synge. De som hadde ført oss bort ville høre Sions sanger.

Hvordan kan vi synge Herrens sanger i et fremmed land? Glemmer jeg deg Jerusalem, da visne min høyre hånd.

Min tunge klebe seg fast til ganen om jeg slutter å tenke på deg. Om jeg ikke setter Jerusalem over min høyeste glede.

Evangelievers

Halleluja. Han tok våre plager, han bar våre sykdommer. Halleluja.

Evangelium

Matt (8,1-4)

På den tid gikk Jesus ned fra fjellet, og store mengder fulgte med ham. Da trådte en spedalsk frem, falt ned for ham og sa: "Herre, dersom du vil, kan du gjøre meg ren." Jesus rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: "Så vil jeg det: Bli ren!" Og straks var han ren og fri for sin spedalskhet. Jesus sa til ham: "Se til at du ikke forteller det til noen, men gå og vis deg for presten, og frembær det offer som Moses har påbudt til vidnesbyrd for dem."

Forbønner

Bønn over offergavene

Prefasjon

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Slutningsbønn

Personlige verktøy