Fra Liturgisk ressursbank

Messens tekster

Inngangsvers

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

1. lesning

Herrens ord kom til meg, og det lød så: Menneske, tal til Jerusalem om alt det avskyelige byen har gjort. Du skal si: Så sier Herren Gud til Jerusalem: Du har ditt opphav og din ætt fra kanaaneernes land. Din far var en amoritt og din mor en hetittisk kvinne. Med din fødsel gikk det slik til: Den dagen du ble født, ble ikke navlestrengen skåret over; du ble ikke vasket ren med vann, ikke gnidd inn med salt og ikke svøpt i kluter. Ingen hadde medynk med deg, så de gjorde noe slikt for deg, fordi de syntes synd på deg. Nei, de kastet deg ut på marken, fordi de fikk motvilje mot deg den dagen du ble født. Da gikk jeg forbi og så deg der du lå og sprellet i ditt blod. Og jeg sa til deg: "Du som ligger der i ditt blod, skal leve; du skal leve og vokse. Som blomsten på marken gjør jeg deg." Og du vokste og ble stor, ja, du ble en meget vakker kvinne. Brystene ble faste, og håret vokste. Men du var naken og bar.

Da jeg gikk forbi, fikk jeg se at tiden var kommet for deg, elskovens tid. Så bredte jeg fliken av min kappe over deg og skjulte din nakne kropp. Jeg sverget deg troskap og sluttet pakt med deg, og du ble min, lyder ordet fra Herren Gud. Jeg vasket deg med vann, skyllet av deg ditt blod og salvet deg med olje. Så kledde jeg deg i farverike klær, tok på deg sandaler av delfinskinn, bandt lin om ditt hode og hyllet deg i silke. Jeg pyntet deg med smykker, gav deg armbånd om hendene og et kjede om halsen. Jeg gav deg en ring i nesen, øreringer i ørene og en vakker krone på hodet. Så pyntet du deg med gull og sølv og kledde deg i lin, silke og farverike klær. Du fikk fint mel, honning og olje til mat. Du ble strålende vakker og skikket til å være dronning. Blant folkene gikk det ord om din skjønnhet; for den ble fullendt ved all den stas jeg gav deg, lyder ordet fra Herren Gud.

Men du kjente deg trygg på din skjønnhet og drev hor, fordi du hadde slikt ry. Som horkvinne bød du deg frem til enhver som gikk forbi, og han fikk deg.

Men jeg vil minnes pakten jeg sluttet med deg da du var ung, og opprette en evig pakt med deg. Så skal du minnes det du har gjort, og skamme deg slik at du aldri mer åpner munnen av skam, når jeg tilgir deg alt du har gjort, lyder ordet fra Herren Gud.

Kortere form

1. lesning

Så sier Herren Gud: Jeg gjør med deg som du gjorde selv da du ringeaktet eden og brøt pakten. Men jeg vil minnes pakten jeg sluttet med deg da du var ung, og opprette en evig pakt med deg.

Du skal minnes din ferd og skamme deg når jeg tar dine søstre, både de som er større enn du, og de som er mindre, og gjør dem til dine døtre, enda de ikke er i pakt med deg. Når jeg oppretter min pakt med deg, da skal du sanne at jeg er Herren. Så skal du minnes det du har gjort, og skamme deg slik at du aldri mer åpner munnen av skam, når jeg tilgir deg alt du har gjort, lyder ordet fra Herren Gud.

Responsoriesalme

Omkved: Jeg lover deg, Herre, du var vred på meg, men din vrede la seg og du trøstet meg.

Evangelievers

Halleluja. Ta imot ordet som det det er: Ikke menneskepåfunn, men virkelig et budskap fra Gud. Halleluja.

Evangelium

På den tid ville noen av fariseerne sette Jesus på prøve og spurte ham: "Har en mann lov til å skille seg fra sin hustru av en hvilken som helst grunn?" Han svarte: "Har dere ikke lest at Skaperen fra opphavet av 'gjorde dem til mann og kvinne', og at han sa: 'Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og knytte seg til sin hustru, og de to skal bli ett legeme?' Altså er de ikke lenger to, men ett legeme. Og det som Gud da har sammenføyd, det har mennesket ikke lov til å adskille." De innvender: "Men hvordan kan så Moses tillate at man gir henne fri, bare ved å utstede en skilsmisseerklæring?" Han svarer: "Om Moses tillot dere å sende deres hustruer fra dere, var det på grunn av deres opprørske hjerter. Og fra opphavet av var det ikke slik. Og det sier jeg dere, at en mann som skiller seg fra sin hustru - når det da ikke gjelder et ulovlig ekteskap - og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd." Disiplene sier da til ham: "Står saken slik mellom mann og kvinne, er det lite rådelig å gifte seg." Og han svarer: "Ikke alle kan forstå disse ting; men noen har fått gave til det. For det er jo så, at der finnes folk som er født uskikket til ekteskap; der finnes andre, som mennesker har gjort slik; og der finnes dem som selv har valgt det slik, for himlenes rikes skyld. Den som kan, får ta det til seg!"

Forbønner

Bønn over offergavene

Prefasjon

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Slutningsbønn