20. uke i det alminnelige kirkeår, fredag (år 2)
Fra Liturgisk ressursbank
Messens tekster
Disse messetekstene er maskinelt generert basert på generelle retningslinjer for det liturgiske år, og er ennå ikke gjennomgått manuelt og godkjent av Norsk Katolsk Bisperåd.
Inngangsvers
Syndsbekjennelse
Kyrie eleison
Kirkebønn
1. lesning
I de dager kom Herrens hånd over meg, og ved sin Ånd førte han meg ut i en dal. Den var full av ben. Han førte meg rundt omkring dem, og se, en stor mengde av dem lå utover dalen, og de var helt tørre. Så sa han til meg: "Menneske, skal disse ben bli levende igjen?" "Herre, vår Gud," svarte jeg, "du vet det." Da sa han til meg: "Profetér over disse ben og si til dem: Dere tørre ben, hør Herrens ord! Så sier Herren Gud til disse ben: Se, jeg lar det komme livsånde i dere, så dere blir levende. Jeg vil legge sener og kjøtt på dere, trekke hud over dere og gi dere livsånde, så dere blir levende. Da skal dere sanne at jeg er Herren." Jeg talte profetisk som det ble befalt meg. Da jeg profeterte, tok det til å buldre og skjelve. Da la benene seg inn til hverandre, ben til ben. Jeg så: Det kom sener og kjøtt på dem, og det trakk seg hud over dem; men livsånde var det ikke i dem. Da sa han til meg: "Tal profetisk og tal til livsånden! Profetér, menneske, og si til den: Så sier Herren Gud: Kom, livsånde, fra de fire verdenshjørner og blås på disse drepte menn, så de blir levende igjen!" Jeg profeterte som han befalte meg. Da kom det livsånde i benene; de ble levende og reiste seg opp på føttene. Det var en veldig hær. Så sa han til meg: "Menneske, disse ben er hele Israels folk. Hør hva de sier: Våre ben er tørket inn, vårt håp er blitt til intet; det er ute med oss. Derfor skal du profetere og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg åpner gravene og lar dere, mitt folk, stige opp av dem, og jeg fører dere til Israels land. Da skal dere sanne at jeg er Herren, når jeg åpner gravene og lar dere, mitt folk, stige opp av dem. Jeg vil gi dere min Ånd, så dere blir levende igjen, og jeg vil la dere bo på deres egen jord. Da skal dere sanne at jeg, Herren, har sagt det og gjort det. Så lyder ordet fra Herren."
Responsoriesalme
Omkved: Lovpris Herren, for han er god, evig er hans kjærlighet. Eller:
Halleluja.
Så skal de si, de som Herren forløste, de som han løste av nøden og førte sammen fra alle land, fra øst og vest, fra nord og sør.
Noen fór vill i ørken og steppe, de fant ikke vei til en by å bo i. De var sultne og tørste og eide ikke kraft i sin sjel.
Da ropte de i sin nød til Herren, og han berget dem ut av trengslene. Han førte dem på den rette vei, så de kom til en by de kunne bo i.
De skal takke Herren for hans miskunn, for hans under mot menneskenes barn. Han slukker deres brennende tørst og metter de sultne med det som godt er.
Evangelievers
Halleluja. Herre, lær meg dine stier, la din sannhet lede meg. Halleluja.
Evangelium
På den tid fikk fariseerne høre at Jesus hadde bragt saddukeerne til taushet. Da samlet de seg om ham og en av dem, en lovkyndig, spurte for å prøve ham:
"Mester, hvilket er det største bud i Loven?"
Han svarte: "'Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele ditt sinn.' Dette er det første og største bud. Men det annet er det første likt: 'Du skal elske din neste som deg selv.' - På disse to budene hviler hele Loven, og Profetene med."
Forbønner
Bønn over offergavene
Prefasjon
Sanctus
Den eukaristiske bønn
Troens mysterium
Alternativt:
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.
