Fra Liturgisk ressursbank

Messens tekster

Inngangsvers

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

1. lesning

Brødre, hos dere kunne jeg ikke regne med noen åndelig innstilling, jeg måtte tale til dere som til mennesker av kjøtt og blod alene, betrakte dere som småbarn, når det gjaldt livet i Kristus. Det var melk jeg gav dere å drikke, ikke fast føde; det kunne dere ennå ikke tåle. Og det tåler dere fremdeles ikke, som de barn av den syndige natur dere ennå er. Så lenge det hersker fiendskap og nag blant dere, er det kanskje ikke den syndige natur dere følger, og menneskelige synsmåter dere lever efter? Når den ene sier: "Jeg er for Paulus," og en annen: "Og jeg for Apollos" - røber ikke dette nettopp en rent menneskelig tankegang? Men hva er da Apollos? Eller hva er Paulus? Tjenere er de, ved hvem dere er kommet til troen, og hver av dem har utført den oppgave Gud har gitt ham. Jeg plantet, Apollos vannet, men det var Gud som gav grokraften. Dermed har hverken den som planter eller den som vanner, noen betydning, men alene han som lar det gro, og det er Gud. Den som planter og den som vanner, er ett; om enn hver av dem skal få sin egen lønn, efter det arbeid han har gjort. Vi er Guds medarbeidere; dere er Guds åkerland, Guds byggverk.

Responsoriesalme

Omkved: Salig det folk som Herren har utvalgt til sin arv.

Evangelievers

Halleluja. Herren har sendt meg med gledesbud til de fattige, for å forkynne frihet for de fangne. Halleluja.

Evangelium

På den tid gikk Jesus ut fra synagogen og over til Simons hus. Der lå Simons svigermor til sengs i sterk feber, og de bad ham hjelpe henne. Da bøyde han seg over henne og talte myndig til feberen, så den slapp henne. Og i samme øyeblikk kunne hun stå opp og stelle for dem. Da solen var gått ned, kom de til ham med alle som led av en eller annen sykdom, og han la hendene på hver enkelt og helbredet dem alle. Det fór også demoner ut av mange, mens de skrek og ropte at han var Guds sønn. Men han truet dem til å tie, for de visste at han var Messias. Ved daggry neste morgen drog han bort til et øde sted. Men mengden lette efter ham, og da de fant ham igjen, forsøkte de å holde ham tilbake, for de ville ikke at han skulle reise fra dem. Men han sa til dem: "Også i de andre byene må jeg forkynne Guds rike; det er det jeg er utsendt for." Og så fortsatte han med å forkynne rundt om i Jødelands synagoger.

Forbønner

Bønn over offergavene

Prefasjon

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Slutningsbønn