24. uke i det alminnelige kirkeår, onsdag (år 2)

Fra Liturgisk ressursbank

Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Messens tekster

Disse messetekstene er maskinelt generert basert på generelle retningslinjer for det liturgiske år, og er ennå ikke gjennomgått manuelt og godkjent av Norsk Katolsk Bisperåd.

Inngangsvers

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

1. lesning

1 Kor 12,30b - 13,1-13

Brødre, streb efter de høyeste nådegavene. Men jeg vil vise dere en vei som overgår alle andre.

Om jeg taler alle menneskelige sprog, ja, i englenes egen tunge, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare ljomende malm og klingende cymbaler. Om jeg har profetiske gaver, om jeg kjenner alle mysterier og eier all innsikt, om jeg har en tro så full og hel at jeg kan flytte fjell, men er uten kjærlighet, da er jeg intet. Og om jeg deler ut alt jeg eier, om jeg gir mitt legeme til bålet men ikke har kjærlighet, da er det meg ennå til ingen nytte.

Kjærligheten er langmodig, den er velvillig, den kjenner ikke misunnelse; kjærligheten skryter ikke og brauter ikke, den går ikke usømmelig frem, søker ikke å fremme sitt eget; den blir ikke heftig og bitter, og gjemmer ikke på andres ondskap; den gleder seg aldri over urett, men gleder seg ved sannheten. Alt kan kjærligheten bære, og dens tro, dens håp og dens tålmod kjenner ingen grense.

Kjærligheten skal aldri forgå. Det være seg profetgaver - de skal falle bort; det være seg tungetale - den skal opphøre; det være seg erkjennelse - den skal svinne. For glimtvis erkjenner vi nå, og glimt er våre profetiske syn; men når fullbyrdelsen kommer, skal det som er glimt og brokker svinne bort. Da jeg var barn, var min tale, mine tanker og mine ønsker et barns; men da jeg vokste til, la jeg det barnslige av. For ennå ser vi som i et speil, et gjenskinn, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg glimtvis, men da skal jeg erkjenne fullt ut, på samme måte som jeg selv er kjent. Og som det nå er, blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

Responsoriesalme

Sal 32 (33)

Omkved: Salig det folk Herren har utvalgt til sin arv.

Lov Herren med citar, lovsyng ham til tistrenget harpe. Syng en ny sang for Herren, spill for ham med frydesang.

For Herrens ord er sannhet, han er trofast i all sin gjerning. Han elsker rett og rettferd, jorden er full av Herrens miskunn.

Salig det folk hvis Gud er Herren, det folk han har utvalgt til sin arv. Herre, la din miskunn hvile over oss, for vi setter vår lit til deg.

Evangelievers

Halleluja. Herre, ditt ord er ånd og liv, det er du som har de evige livs ord. Halleluja.

Evangelium

Luk (7,31-35)

På den tid sa Jesus: "Hvem skal jeg da ligne dette slektledd med? Ja, hvem ligner vel disse mennesker på? De er lik barn som sitter på torvet og roper til hverandre:

Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke danse!

Vi sang klagesanger, men dere ville ikke gråte. For Johannes Døperen kom, han spiser ikke brød og drikker ikke vin, og dere sier: Han er besatt! Så kom Menneskesønnen, han både spiser og drikker, og da heter det: Se på den storeteren og svirebroren, venn med tolloppkrevere og syndig pakk! - Men Visdommen blir æret av alle som er dens barn."

Forbønner

Bønn over offergavene

Prefasjon

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Slutningsbønn

Personlige verktøy