32. søndag i det alminnelige kirkeår (år C)
Fra Liturgisk ressursbank
Messens tekster
Disse messetekstene er maskinelt generert basert på generelle retningslinjer for det liturgiske år, og er ennå ikke gjennomgått manuelt og godkjent av Norsk Katolsk Bisperåd.
Inngangsvers
La min bønn komme for ditt åsyn, Herre, vend ditt øre til min klage!
Syndsbekjennelse
Kyrie eleison
Gloria
Kirkebønn
Allmektige og miskunnsrike Gud, hold nådig borte alt som kan skade oss, så vi frigjort på legeme og sjel kan følge din vilje. Ved vår Herre…
1. lesning
I de dager ble syv brødre arrestert sammen med sin mor. Kongen lot dem torturere med pisker og remmer for å tvinge dem til å spise av svinekjøttet i strid med Guds lov. En av dem grep ordet på vegne av alle og sa: «Hva vil du forhøre oss om? Hva vil du vite? For vi er rede til å dø heller enn å bryte våre fedres lover.» Idet han trakk sitt siste åndedrag, sa den andre: «Du, din usling, kan nok skille oss fra dette liv; men verdens Konge skal reise oss opp igjen til evig liv fordi vi er gått i døden for hans lover.» Etter ham ble den tredje utsatt for behandlingen deres. Med en gang det ble forlangt, rakte han tungen ut, og modig strakte han frem hendene og sa: «Himmelens Gud har gitt meg disse lemmer. Hans lover betyr mer for meg enn lemmene, og av ham håper jeg å få dem tilbake igjen.» Både kongen selv og mennene hans måtte undre seg over den unge mannens sjelsstyrke, for han brydde seg ikke om smertene. Etter at også han hadde forlatt dette liv, mishandlet og torturerte de den fjerde på samme måten. Da slutten nærmet seg, sa han: «Når man skilles fra livet blant menneskene, er det godt å kunne sette sitt håp til Guds løfter om at han skal reise oss opp igjen. Men for deg fins det ingen oppstandelse til liv.»
Responsoriesalme
Omkved: Når jeg våkner, skal jeg mettes av din herlighets glans.
Hør, rettferds Gud, og lytt til mitt rop, vend øret til min bønn fra leber uten svik.
Jeg har slått inn på de veier du valgte. La meg ikke vakle på dine stier. Her er jeg og roper til deg, min Gud, du svarer meg. Lytt til meg og hør hva jeg sier.
Vokt meg som din øyensten, skjul meg i dine vingers skygge. I min rettferd skal jeg skue ditt åsyn. Når jeg våkner, skal jeg mettes av din herlighets glans.
2. lesning
Brødre, måtte han selv, vår Herre Jesus Kristus, og Gud, vår Far, han som har vist at han har oss kjær, og som i sin nåde har gitt oss trøst for evig og et lykkelig håp, – måtte han gi dere mot i hjertet og styrke til alt som er godt, både i ord og gjerning! Og så, brødre, må dere be for oss, for at Herrens ord kan få fortsette sitt løp i triumf, slik som det er skjedd hos dere, og at vi må bli befridd fra urettferdige folks ondskap – for troen er ikke alles sak. Men Herren er trofast! Og han skal styrke og bevare dere fra alt ondt. Ja, vi har en slik tillit til dere i Herren, at vi er trygge på at dere både gjør og stadig vil gjøre hva vi pålegger dere. Måtte da Herren styre deres sinn hen mot Guds kjærlighet og Kristi utholdenhet.
Evangelievers
Halleluja. Jesus Kristus, den førstefødte blant de døde, ham være æren og makten i all evighet. Halleluja.
Evangelium
På den tid kom det noen saddukeere, de som benekter at der er noen oppstandelse
[ og spurte ham: «Mester, Moses har foreskrevet at hvis en mann har en gift bror, som dør barnløs, da skal han gifte seg med enken og skaffe sin bror etterkommere. Nå var det en gang syv brødre, og den første tok seg en hustru, men døde barnløs. Den annen og den tredje overtok henne, og på samme måte alle syv, men alle døde de barnløse. Til sist døde også hustruen. Hvem av dem skal hun nå høre til, når de oppstår igjen? De har jo vært gift med henne alle syv.» ] Jesus sa til saddukeerne: «I denne verden gifter man seg, tar seg hustru eller mann. Men de som blir funnet verdige til å få del i den kommende verden og oppstandelsen fra de døde, de kommer ikke mer til å ta seg hustru eller mann. For de kan ikke lenger dø, de er englene lik og Guds barn, fordi de er født av oppstandelsen. Men at de døde oppstår, det har også Moses vist i fortellingen om tornebusken, der hvor han kaller Herren 'Abrahams Gud og Isaks Gus og Jakobs Gud'. Gud er jo ikke en Gud for døde, men for levende mennesker. For ham lever alle.»
Credo
Forbønner
Se de generelle forbønnsforslag fra Missale og en oldkirkelig ektenie.
Gud, med tillit til din miskunn og ditt løfte om evig liv, bærer vi frem våre anliggender for deg:
Allmektige, evige Gud. Du er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Du elsker oss så høyt at du i tidens fylde ga din eneste Sønn slik at alle som tror på ham ikke skal gå tapt, men eie evig liv. Vær med din Kirke, slik at den troverdig kan forkynne dette evangelium som Livets ord for menneskene. Det ber vi deg om, du som lever og råder, sann Gud fra evighet til evighet. Amen.
Bønn over offergavene
Herre, se med miskunn på vårt offer, og hjelp oss å ta inderlig del i din Sønns lidelse, som vi her feirer i sakramentet, han som lever og råder fra evighet til evighet.
Prefasjon
Sanctus
Den eukaristiske bønn
Troens mysterium
Alternativt:
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.
Fader vår
Agnus Dei
Kommunionsvers
Herren er min hyrde, jeg savner intet. Har lar meg hvile på grønne enger, han fører meg til vann der jeg får hvile.
Eller:
Disiplene gjenkjente Herren Jesus da han brøt brødet.
Slutningsbønn
Herre, vi takker deg som har mettet oss med dine gaver, og vi bønnfaller deg: Gi oss ved din Ånd å forbli trofaste mot den nåde du har gitt oss. Ved Kristus, vår Herre.
