Fra Liturgisk ressursbank

Messens tekster

Inngangsvers

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

1. lesning

Til takkoffer velger en ut det beste, og slik ble David valgt ut blant Israels barn. Han lekte med løver som med kje, og med bjørner som med lam. Slo han ikke i sin ungdom kjempen i hjel og tok skammen bort fra folket da han løftet sin hånd med slynge og sten og slo ned Goliats overmot? For han påkalte den Høyeste, og Herren la styrke i hans høyre hånd, til å felle den veldige kriger og gi folket kraften igjen. Derfor æret folket ham som om han hadde felt titusener. De priste Herren og gav David en æreskrans. For han knuste fiendene rundt omkring og tilintetgjorde sine motstandere, filisterne, så deres makt har vært brutt like til denne dag. I all sin gjerning priste han den Hellige; for den Høyeste sang han lovsanger; av hele sitt hjerte elsket han sin skaper. Han satte sangere foran alteret, og ved deres røst lot han lovsanger lyde. Han gav høytidene glans og smykket festdagene til fullkommenhet, så de kunne være til Herrens ære og helligdommen gjenlyde av sang fra den tidlige morgen. Herren tok bort hans synder og opphøyet ham for evig. Han sluttet en pakt med ham om kongedømmet og gav ham ærens trone i Israel.

Responsoriesalme

Omkved: Lovet være Gud min frelse.

Evangelievers

Halleluja. Salige de som lytter av et godt og edelt sinn, som holder fast ved budskapet og ved sin utholdenhet bærer frukt. Halleluja.

Evangelium

På den tid hørte også kong Herodes om Jesus, for hans navn begynte nå for alvor å bli kjent, og blant folk ble det sagt at det var Johannes Døperen som var stått opp fra de døde, og at det var derfor han hadde denne mirakelkraften i seg. Andre sa: "Det er Elija!" mens atter andre mente at han var en profet lik dem fra gamle dager. Men da disse ryktene kom Herodes for øre, sa han: "Det er Johannes, han som jeg lot hugge hodet av, som nå er stått opp igjen."

For Herodes hadde sendt ut folk for å arrestere Johannes, legge ham i lenker og kaste ham i fengsel, - for å gjøre Herodias til lags. Det var nemlig så at Herodias var hans bror Filips hustru, men nå hadde Herodes giftet seg med henne, og Johannes hadde sagt til ham: "Det er deg ikke tillatt å ta din brors hustru!" Over dette var Herodias rasende, og gjerne hadde hun latt ham henrette, hun kunne bare ikke få satt det igjennom. For Herodes på sin side hadde respekt for Johannes; han skjønte det var en rettferdig og hellig mann, og holdt sin hånd over ham. Når han hørte ham, ble han tvilrådig og tankefull; allikevel lyttet han gjerne til ham. Men så bød det seg en gunstig anledning, da Herodes feiret sin fødselsdag og gjorde et stort gjestebud for sine fremste menn, offiserene og de fornemste i Galilea. Herodias' datter kom inn og danset, og dette syntes både Herodes og hans gjester så vel om, at kongen sa til piken: "Be om hva du vil, så skal jeg gi deg det!" Ja, han svor på at hun skulle få hva hun ønsket, om det så var halvdelen av hans rike. Hun gikk da ut og spurte sin mor: "Hva synes du jeg skal be om?" Og moren svarte: "Be om Johannes Døperens hode." Straks skyndte hun seg tilbake til kongen og sa sitt ønske: "Jeg vil ha Johannes Døperens hode hit på et fat - nå med det samme." Da ble kongen svært ille ved, men fordi han hadde svoret, og det i gjestenes nærvær, ville han ikke svare nei. Han sendte straks en livvakt avsted med befaling om å hente Johannes' hode. Og mannen gikk ned i fengslet og halshugget Johannes, bragte hans hode opp på et fat og gav det til piken. Og piken bragte det til sin mor. Men da hans disipler fikk vite dette, kom de og hentet liket og gravla det.

Forbønner

Bønn over offergavene

Prefasjon

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Slutningsbønn