Fra Liturgisk ressursbank

Messens tekster

Inngangsvers

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

1. lesning

Mine brødre! Ikke bør mange av dere bli lærere - så meget strengere som en da vil bli dømt. Vi feiler jo alle i så mangt! Og den som aldri feiler ved sin tale, han er sannelig fullkommen, og har hele sitt legeme under kontroll. Det er som når en tøyler en hest: Legger vi et bissel i munnen på den, har vi kontroll over hele dens kropp. Eller ta et annet eksempel, et skip: Så stort det enn er, og hvor kraftig enn stormen driver det frem, kan det allikevel styres med et ganske lite ror, i den retning rormannen vil. Slik er det også med tungen: Den er et ganske lite organ, men hvilken makt kan den ikke rose seg av! Tenk på at den minste flamme kan sette den største skog i brann. Og tungen er en flamme, en verden av ondskap. Blant våre organer er det den som smitter hele vår kropp, og setter vår tilværelses hjul i brann, selv antent som den er av Gehennas ild. For alt som er skapt, dyr og fugler, krypdyr og fisk, kan temmes og er blitt temmet av menneskenaturen; men tungen kan ingen temme, rastløs ond som den er og full av dødelig gift! Med den lovpriser vi vår Herre og Far, og med den forbanner vi mennesker skapt i Guds bilde; av samme munn utgår velsignelse og forbannelse. Men slik må det ikke være, mine brødre!

Responsoriesalme

Omkved: Herre, du tar oss i ditt vern.

Evangelievers

Halleluja. Ut fra skyen lød en røst: Dette er min egen sønn, han som jeg har kjær. Lytt til ham. Halleluja.

Evangelium

På den tid tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem avsides, opp på et høyt fjell. Der ble hans skikkelse forvandlet for øynene på dem, og hans klær ble skinnende hvite - så hvite at ingen bleker på jorden kan gjøre maken. Og de så for seg Elija og Moses, som kom og talte med Jesus. Da tok Peter til orde og sa: "Rabbi, det er godt vi er her! La oss sette opp tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elija" - han visste ikke hva han skulle si, så forferdet var de blitt. Da kom en sky og senket seg over dem, og ut fra skyen lød en røst: "Dette er min egen sønn, han som jeg har kjær. Lytt til ham!" Og med ett, da de så seg omkring, var det ingen andre å se der enn Jesus alene.

Men på veien ned fra fjellet gav Jesus dem streng beskjed om ikke å fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde. De merket seg dette ordet, men begynte så å drøfte seg imellom hva dette med å oppstå fra de døde skulle bety. De stilte ham også et spørsmål, om det var så som de lovkyndige sa, at Elija først måtte komme. Han svarte: "Det er riktig nok at først kommer Elija for å sette alt i rette stand. Men hva betyr så det som står skrevet om Menneskesønnen, at han skal mishandles og forhånes? Og hva Elija angår, så er han allerede kommet, og de gjorde med ham som de fant for godt, slik som det står skrevet om ham."

Forbønner

Bønn over offergavene

Prefasjon

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Slutningsbønn