8. uke i det alminnelige kirkeår, fredag (år 2)
Fra Liturgisk ressursbank
Messens tekster
Disse messetekstene er maskinelt generert basert på generelle retningslinjer for det liturgiske år, og er ennå ikke gjennomgått manuelt og godkjent av Norsk Katolsk Bisperåd.
Inngangsvers
Syndsbekjennelse
Kyrie eleison
Kirkebønn
1. lesning
Mine kjære, nå er alle tings ende nær. Vær da våkne i tanke og sinn, så dere lever i bønnen! Fremfor alt, elsk hverandre av fullt hjerte, for 'kjærligheten dekker over et utall av synder'. Vær gjestfrie mot hverandre uten å klage. Hver enkelt av dere må bruke den nådegave han har fått, til å tjene de andre, slik at dere viser dere som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde. Den som taler, må huske at han taler på Guds vegne; den som utfører diakontjeneste, må ikke glemme at evne som oppgave stammer fra Gud. Ja, i alle ting må dere handle slik at Gud får æren, gjennom Jesus Kristus, for hans er makten og herligheten i all evighet. Amen.
Kjæreste venner! Bli ikke forbauset over den ildprøve dere nå gjennomgår, som om det var noe merkelig som hendte dere. Men gled dere bare, i samme mål som dere får del i Kristi lidelser, for da skal dere også kunne motta ham med jubel, den dag han trer frem i sin herlighet.
Responsoriesalme
Omkved: Herren kommer for å dømme jorden.
Si til folkene: Herren er konge, han grunnfestet jorden, den rokkes ikke; han dømmer folkene med rettferd.
Himmelen glede seg, jorden juble, havet bruse i all sin fylde, marken juble og alt den bærer, hvert tre i skogen rope av fryd for Herrens åsyn, for han kommer.
Han kommer for å dømme jorden, han skal dømme folkene med sannhet og rettferd.
Evangelievers
Halleluja. Jeg har valgt dere, og satt dere til å gå ut og bære frukt, og frukt som varer, sier Herren. Halleluja.
Evangelium
Da Jesus var blitt hyllet av folket, drog han inn i Jerusalem og opp til templet. Og da han hadde vært rundt og sett seg om over alt, drog han ut til Betania med de tolv, for det var allerede blitt sent på dag. Neste dag, da de gikk fra Betania, ble Jesus sulten. Og da han et stykke borte så et fikentre med løv, gikk han for å se om han kanskje kunne finne noe på det. Men da han kom dit, fant han ikke annet enn blader; det var jo heller ikke fikentid. Da sa han til treet: "Aldri i evighet skal noen spise frukt av deg mer." Dette hørte disiplene.
Så kom de til Jerusalem. Der gikk han inn i templet og gav seg til å kaste ut dem som drev med kjøp og salg på tempelplassen. Han veltet pengevekslernes bord overende og kastet duekremmernes stoler omkull, og lot ingen som bar på noe få gå gjennom tempelområdet. Så tok han til orde og gav dem forklaringen: "Står det ikke skrevet: 'Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folkeslag'? - Men dere har gjort det til et røverrede."
Alt dette fikk yppersteprestene og de lovkyndige høre om, og begynte å søke en utvei til å få ryddet ham av veien. De var nemlig redde for ham, så betatt som folket var av hans lære.
Da det var blitt aften, gikk han ut av byen. Og neste morgen, da de gikk forbi, så de at fikentreet var visnet fra roten av. Peter husket det som var hendt og sa: "Se, rabbi, det fikentreet du forbannet, er visnet." Jesus svarer: "Ha tro til Gud. Ja, sannelig, det skal dere vite, at om noen sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet, uten å tvile i sitt hjerte, men med tillit til at det han sier skal skje, - da skjer det. Derfor sier jeg dere, at alt hva dere ønsker og ber om - tro at dere har fått det, så skal dere få det! - Men når dere står og ber, da tilgi dem som dere har noe imot, for at også deres Far i himmelen kan tilgi hva dere selv har forbrutt."
Forbønner
Bønn over offergavene
Prefasjon
Sanctus
Den eukaristiske bønn
Troens mysterium
Alternativt:
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.
