Fra Liturgisk ressursbank

Messens tekster

Inngangsvers

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

1. lesning

På den tid sørget Tobias og bad med tårer idet han sa: Du er rettferdig, Herre, og alle dine gjerninger og alle dine veier er barmhjertighet og sannhet, og en sann og rettferdig dom dømmer du alltid. Kom meg i hu, og se nådig til meg! Straff meg ikke for mine synder og mine forseelser og ikke for mine fedres synder, som de har gjort mot deg. For de lød ikke dine bud, og du overga oss til plyndring og fangenskap og død; du lot oss bli til et ordsprog og en spott for alle de folk som vi er spredt iblant. Og nå er dine dommer mange, og de er rettferdige, når du gjør med meg hva du vil på grunn av mine fedres synder. For vi har ikke holdt dine bud; vi har ikke vandret i sannhet for ditt åsyn. Så gjør nå med meg som du vil! Byd at min ånd blir tatt bort igjen, så jeg kan fare herfra og bli til jord. Det er bedre for meg å dø enn å leve; for jeg har hørt løgnaktige spottord og min sorg er stor. Byd at jeg allerede nå må fare bort fra denne nøden til den evige bolig. Vend ikke ditt åsyn fra meg!

Samme dag hendte det at Raguels datter Sara i Ekbatana i Media ble hånet av sin fars tjenestepiker; hun var blitt gitt til syv forskjellige menn, men Asmodéus, den onde ånd, hadde drept dem før de hadde hatt noen omgang med henne. Og de sa til henne: Er du fra forstanden, siden du kveler dine menn? Du har allerede hatt syv, og bærer enda ikke navn efter en eneste av dem. Hvorfor straffer du oss? Er de døde, da gå bort med dem! Gid vi aldri må få se noen sønn eller datter av deg.

Da hun hørte dette, ble hun meget bedrøvet, og hun ville ha hengt seg; men hun sa til seg selv: Jeg er min fars eneste barn; dersom jeg gjør dette, da blir det til vanære for ham, og jeg fører hans grå hår med sorg ned i dødsriket. Og stående ved vinduet bad hun til Herren.

Begges bønn ble hørt for den store og herlige Guds trone. Senere ble Rafael sendt for å helbrede begge.

Responsoriesalme

Omkved: Til deg, Herre, løfter jeg min sjel.

Evangelievers

Halleluja. Jeg er oppstandelsen og livet, sier Herren, den som tror på meg, skal aldri i evighet dø. Halleluja.

Evangelium

På den tid kom det noen saddukeere til Jesus - det er de som sier at det ikke er noen oppstandelse - og stilte ham dette spørsmålet: "Mester, Moses har jo foreskrevet oss, at dersom en mann har en bror som er gift, men dør barnløs, da skal han gifte seg med enken og skaffe sin bror etterkommere. Nå var det en gang syv brødre, og den første tok seg en hustru, men døde uten avkom. Den annen giftet seg da med henne, men døde også uten å efterlate seg avkom. Likeledes den tredje. Og alle syv døde uten å efterlate seg avkom. Til sist døde også kvinnen. Men ved oppstandelsen, når de oppstår igjen, hvem skal hun så tilhøre? Hun har jo vært gift med dem alle sammen?"

Da svarte Jesus: "Når dere kan fare så vill, er det fordi dere ingenting skjønner hverken av Skriftene eller av Guds kraft! For når de døde oppstår, da skal ingen ta seg hustru og ingen ta seg mann; da blir de som englene i himmelen. Og at de døde skal stå opp igjen - har dere ikke lest hva som står skrevet om Moses og tornebusken, hvorledes Gud sa til ham: 'Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud.' Og han er ikke de dødes Gud, men de levendes. Dere farer fullstendig vill."

Forbønner

Bønn over offergavene

Prefasjon

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Slutningsbønn