Da Olav konge bøyde hodet (LH625)

Fra Liturgisk ressursbank

2Da Olav konge sank i døden, / fikk livets håp sin store seir. / Den sterke Krist ham hjalp i nøden, / Guds ark var kommen i vår leir. / Vi stod for Gud i hellig sang / :/:et kristenfolk for første gang.:/:

3I tusen år oss fulgte siden, / solstrimen lik på mørke sky, / til bot for sår, til seir i striden / det kristne livshåps morgengry. / Det lyser over porten trang, / :/:det være skal vår svanesang.:/:

4Nu bøyer hodet folkeskaren / til dåpens tvett, til håp og tro, / og stridsmenn, korsmenn blir i faren. / Av troens grunn vårt håp skal gro. / Vi holder Olsok, norske mann, / :/:med livshåp for vårt elskte land.:/: