Lær meg å kjenne dine veier (LH662)

Fra Liturgisk ressursbank

2Lær meg å kjenne dine tanker / og øves i å tenke dem! / Og når i angst mitt hjerte banker, / da må du kalle motet frem. / Når jeg har tenkt meg trett til døden, / si så hva du har tenkt, o Gud! / Da kan jeg se at morgenrøden / bak tvil og vånde veller ut.

3Men lær meg fremfor alt å kjenne / din grenseløse kjærlighet, / den som kan tusen stjerner tenne / når lykkens sol for meg går ned. / Den tørrer tåren som den skapte / og leger såret som den slo. / Dens vei går gjennom det vi tapte, / den gir oss mere enn den tok.