Se, solens skjønne lys og prakt (LH702)

Fra Liturgisk ressursbank

2Vel lukker søvnen denne natt / så mangt et trettet øye, / dog våker en som ei blir matt / og trettes ei av møye: / Du, Jesus, våken er, / ditt øye meg har kjær. / Jeg er hos deg av hjertens grunn, / skjønt øyet lukker seg til blund.

3Med deg vil jeg til hvile gå, / deg vil jeg meg befale; / du vil, min vekter, akte på / min sjel, og den husvale. / Jeg frykter ingen nød, / ei Satan eller død. / Ti hvo med deg til hvile går, / med glede han igjen oppstår.